Høstferie

Det var mange som deltok aktivt i diskusjonen om lengden på høstferien i vår. Fylkesutdanningssjefen bestemte, etter signaler fra en del rektorer, at høstferien skal begrenses til to dager. Elevene synes ikke de fikk nok medvirkning i forkant av beslutningen. Elevrådsleder Andrea Myrslo, ved Guldbergaunet, opprettet gruppe på Facebook, og saken fikk stor medieoppmerksomhet. Etter et nytt møte mellom elevene og fylkesutdanningssjefen ble det bestemt at høstferien skulle være på to dager, men at elevene på en enkel måte skal få velferdspermisjon, og skolene skal ikke arrangere prøver i dagene forut for de to høstferiedagene.

Sett bort fra at elevmedvirkingen i forkant av beslutningen kanskje var for dårlig, støtter jeg fylkesutdanningssjefens standpunkt. Ei ukes høstferie rett etter at skolen har kommet i gang er, etter min mening, ikke forenelig med fokuset vårt på økt læringstrykk. Høstsemesteret er relativt kort, og det bør ikke være nødvendig å splitte det i to.

Skoleåret er på 190 dager, og elevene har lovfestet rett på et visst antall undervisningstimer. Slik vil det være uansett om høstferien er kort eller lang. I stedet for å stå på barrikadene for mest mulig ferie synes jeg vi skal tørre å diskutere eventuell utvidelse av antall skoledager pr år. Elevenes årstimetall bør, etter min mening fordeles på flere dager, kanskje 195-200 skoledager. Slik vil vi på en lettere måte kunne gjennomføre tiltak som er rettet mot den generelle delen av læreplanen, og det vil være enklere å organisere ekskursjoner og reiser uten at det i for stor grad går ut over de andre fagene. I tillegg vil lærernes årsverk bli fordelt på flere dager, slik at arbeidsbelastningen ikke blir så stor for hver uke, slik den er i dag.

I Nord-Trøndelag diskuterer vi hvordan vi skal skape god kvalitet og læringstrykk i skolen, og det er bra. I en tid der mange av ungdommene våre er opptatt med annnet enn skolearbeid på ettermiddager og i helger, tror jeg ikke vi greier å oppnå bedre kvalitet og læringstrykk uten å øke antall skoledager for elevene.

Kjøpepress i skolen

Det er mange aktører som ønsker å bruke skolen vår som arena for salg. I går, da Vg3-elevene kom til skolen første skoledag, stod representanter for firmaet Russeservice klar med sine reklamekataloger ved inngangsdøra. De hadde bedt noen av våre egne elever om å dele ut reklameeffekter. Dette var ikke avklart på forhånd med noen i skolens ledelse. Heldigvis ble en av våre ledere oppmerksom på det som var i ferd med å skje. En av representantene for firmaet ble derfor sendt til meg, og selgerne ble bedt om å forlate skoleområdet.

I dag fikk vi besøk av en del ungdommer som spurte om å få komme inn i klassene for å dele ut reklamefinansierte skoledagbøker. Dette ga vi dem ikke anledning til, og vi ga også beskjed om at bøkene kom til å bli kastet dersom de la igjen noen.

Rektorene ved de videregående skolene i fylket er, sammen med fylkesutdanningssjefen, enige om at vi skal etterstrebe en mest mulig reklamefri skole. Vi ønsker ikke å være en markedsplass for mer eller mindre useriøse aktører, som ønsker å utnytte elevene våre ved å legge til rette for kjøpepress. Vi ønsker heller ikke å bruke av dyrebar undervisningstid for at elevene skal handle og prøve russeklær. Dette kan eventuelt gjøres i fritiden.

Vi er i gang

Dette har vært en hektisk og begivenhetsrik uke ved Steinkjer videregående skole. Mandag morgen møtte vel 240 ansatte. For anledningen i HINT sine lokaler; vi har ikke lokaliteter som egner seg for tiden. Det er først når vi samles på denne måten at også vi selv oppdager hvor store vi er. Vi er jo en av de største "bedriftene" i Steinkjer.

Temaene i dette første møtet med ansatte var blant annet skolens satsingsområder for kommende skoleår. Blant flere satsingsområder er det nok klasseledelse som er viktigst. Vi skal bli enda dyktigere til å følge opp elevene. Vi skal bistå i elevenes faglige og sosiale utvikling, og vi skal tørre å sette klare rammer i opplæringa.

Onsdag kom elevene. Vi har til sammen over 1100 elever nå, fordelt på til sammen ti utdanningsprogram. Det sier seg selv at man som rektor ikke rekker å håndhilse på alle, men jeg rakk i alle fall å hilse alle velkommen fra talerstolen. Vi har et stort apparat som sørger for at elevene blir tatt i mot på best mulig måte. Vi håper at alle elever føler seg velkommen hos oss.