Rektors side - Steinkjer videregående skole

Åpent møte med kunnskapsministeren

2010-04-06T20:48:00.002+02:00

I dag var kunnskapsminister Kristin Halvorsen på besøk i Steinkjer. Hun deltok på åpninga av Beitstad skole, og i ettermiddag var det åpent møte med tema utdanning.

Halvorsen startet møtet med å holde et halvtimes innlegg. I tillegg var det åtte innledere, som tok for seg hvert sitt tema. Steinkjer videregående skole var representert med elevrådslederen vår, Stina Horg, og undertegnede. Stina snakket om frafallproblematikk og viktigheten av yrkesretting av fellesfagene. Mitt innlegg er her:

Den femte basisferdigheten: Å kunne bruke digitale verktøy
De fire andre basisferdighetene, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og å kunne regne, er innarbeidet gjennom hundrevis av år. Historikken til den femte basisferdigheten er på bare fire år.

I Nord-Trøndelag er vi veldig gode på infrastruktur på videregående nivå. Alle lærere og elever har egen bærbar PC. Vi har trådløse nett, og vi er godt utstyrt. Vi er også gode skoleadministrativt sett, og begynner å bli dyktige med en god del programvare. Vi har gjort mye rett her i Nord-Trøndelag.

Vi har imidlertid lang vei å gå med hensyn til pedagogisk bruk av IKT, og vi famler, etter min mening, i blinde, når vi i praksis skal definere digital kompetanse overfor elevene.

Hvorfor er det slik?

Digital kompetanse som grunnleggende ferdigheter er definert inn i kompetansemålene for hvert enkelt fag, i både grunnskolen og i den videregående skolen. Dersom vi leser læreplanene på utdanningsdiektoratets nettsider, opplever vi at omtalen av denne ferdigheten er fragmentert, vag og allerede delvis utdatert. Det er vanskelig for både skoleledere og lærere å få ordentlig has på hva elevene skal kunne, når de kommer til oss, og når de forlater oss.

Vi arbeider, som Kristin Halvorsen var inne på, desentralisert. Hver kommune strever med å definere hva elevene skal lære. I den videregående skolen gjør vi det samme. Både kommuner og fylkeskommuner definerer svært ulikt. I tillegg har fylkeskommunalt nivå forventninger til kommunalt nivå. Disse forventningene stemmer ikke alltid med virkeligheten. Hvilke digitale ferdigheter skal elevene ha når de for eksempel kommer til Steinkjer videregående skole? Hva skal de for eksempel kunne om nettvett? Hva skal de kunne om sosiale medier? Hvordan kan de bruke digital teknologi knyttet til tekst og bilde? Hva med datasikkerhet? Og hvilken funksjon har de digitale mediene i et demokratisk perspektiv?

Å kunne bruke digitale verktøy er opphøyd til en av fem basisferdigheter. Vi må ikke behandle denne ferdigheten som et femte hjul på vogna. Det er behov for en tydeligere spesifikasjon av hva "digital kompetanse" egentlig er. Det er også behov for forventningsavklaring om hva elevene skal kunne.

Spørsmålet til Kristin Halvorsen er derfor som følger: Vil det bli gjort noe på sentralt nivå for å definere denne grunnleggende ferdigheten på en bedre måte?

Idrettsutbygging på Guldbergaunet

2010-03-03T13:53:00.010+01:00

Tegning: Praksis Sivilarkitekter AS

Det bygges på Guldbergaunet. For det første bygges det ny skole i forbindelse med skolesammenslåingen mellom Steinkjer og Egge. For det andre skal det bygges nytt idrettsanlegg. I løpet av et knapt år er det bygd for nærmere en halv milliard kroner. Vi er vitne til noe som kan karakteriseres som en bydelsutvikling på Guldbergaunet.

Om vel ett år er første trinn av idrettsutbygginga ferdig. Det bygges friidrettshall, turnhall og gymsal, som skal tilfredsstille behovene for elevene på dagtid og idrettsorganisasjonene på kveldstid.

I går var det grunnsteinnedleggelse for byggetrinn 1. Friidrettspresident Svein Arne Hansen la ned steinen, og i talen sin ga han uttrykk for at han var imponert over hva Steinkjer som by får til. Han påpekte de positive ringvirkningene dette vil kunne ha for både rekruttering og resultat innenfor friidretten. I tillegg kom han med en utfordring til fylkespolitikerne om at Steinkjer videregående skole bør få landslinjetilbud i friidrett.

Som rektor ved Steinkjer videregående skole er jeg positiv til Svein Arne Hansens ønske om å legge et landslinjetilbud i friidrett til Steinker videregående skole. Alt ligger til rette for å plassere et slikt tilbud nettopp her: 1) Om ett år er det både utendørs og innendørs friidrettsbane vegg i vegg med skolen, 2) Steinkjer videregående skole har spisset toppidrettstilbud i friidrett, 3) Steinkjer friidrettsklubb er en av landets beste klubber og 3) Klubb og skole samarbeider tett om trener- og lærerkrefter.

Utfordringen har nå kommet fra friidrettsforbundet. Det er nå opp til fylkespolitikerne, fylkesadministrasjonen og skolen om hvordan vi skal forholde oss til til friidrettsforbundets ønske. Steinkjer videregående skole er innstilt på å gripe utfordringen.

Lenker:

Trønder-avisa

Tidligere elever i OL

2010-02-22T21:41:00.003+01:00

(Foto: NRK)

I alt tre av skolens tidligere elever deltar i OL i Vancouver. Anders Bardal har deltatt i tre hoppkonkurranser og tatt en bronsjemedalje i laghopp. Johan Kjølstad deltok på sprinten og Petter Northug går alle skidistansene.

Norges OL-tropp teller i alt 99 deltakere. Vi er stolte over å ha med hele tre tidligere elever i dette gode selskapet. De føyer seg inn i rekken av andre gode utøvere som har vært elever hos oss, for eksempel Trond Einar Elden, Bård Jørgen Elden, Eyvind Jenssen, Petter Christian Singsaas, Marte Elden og Ulf Forseth Indgaard.

Ekstra artig er det at både Anders, Johan og Petter er blant de profilerte deltakerne. Anders tok bronsjemedalje i laghopp, Johan ble utslått i semifinalen og ble desverre syk, Petter tok gull i lagsprint og kan, i skrivende stund, ennå ta medaljer i stafett og på femmila.

Det er ikke tilfeldig at så mange gode utøvere kommer fra steinkjerdistriktet og Steinkjer videregående skole. Det er utrolig god rekruttering til mange idretter i Innherred, og idrettslinja ved Steinkjer videregående skole plukker opp mange av disse talentene og videreutvikler dem i samarbeid med de lokale klubbene og kretsene.

Til høsten tilbyr skolen spisset toppidrettstilbud i fotball, volleyball, langrenn og fotball. I høst startet vi topptrener 1-studiet i samarbeid med Olympiatoppen, NIH og HiNT. De neste to årene skal vi bygge friidrettshall, turnhall og gymsal. I tillegg bygges idrettens hus, der Olympiatoppen, idrettskretsen og et treningssenter skal inn sammen med idrettsfag. Parallelt med alt dette arbeider vi med å utvikle et innholdskonsept: Campus Steinkjer.

Ungdom fra Midt-Norge, som er interessert i å drive idrett på alle nivå, har mye å se fram til her i Steinkjer og ved Steinkjer videregående skole. Vi kommer til å se elever som OL-deltakere også i framtida.

Snusforbud

2010-02-21T12:28:00.007+01:00

Førstkommende tirsdag vedtar fylkesrådet at de videregående skolene skal ha generelt forbud mot tobakk. Fra før av er det røykeforbud. Nå blir det også forbud mot snus på skolenes område.

Vedtaket trer i kraft fra og med 1. august i år, og fram til da skal skolene informere om hvorfor politikerne vedtar forbud, og elever og ansatte skal dessuten bli tilbudt hjelp til å slutte med snus.

Før jul sendte helsedirektoratet ut en oppfordring til alle fylkeskommunene i landet om å gjøre skolene helt tobakksfrie. Fra før av vet vi at noen fylkeskommuner allerede har innført forbud. I Troms ble tilsvarende vedtak fattet i fjor sommer. Det samme skjedde i Levanger kommune. Vi opplever nå relativt heftige diskusjoner i flere av landets fylkeskommuner.

Det er positivt at fylkespolitikerne markerer en restriktiv holdning til både snus og røyketobakk ved de videregående skolene. Skolene har ikke bare en rolle i forhold til opplæring. Vi skal også ha en rolle knyttet til hva som rett og galt og hva som er sunt og usunt. Det er ingen tvil om at også snus er usunt. Det går kanskje ikke i så stor grad ut over tredjepersoner at enkeltpersoner snuser, men det er et faktum at snusen for eksempel er kreftfremkallende.

I diskusjoner andre steder har vi sett argumenter om at flere vil komme til å begynne å røyke dersom man innfører snuseforbud. Noen har også påpekt at et snusforbud grenser mot overformynderi. Jeg er ikke enig i dette. Det første argumentet vil jeg karakterisere som en løs påstand og det andre en overdrivelse. Når vi også vet at EU-parlamentet forbyr salg av snus, blant anet av helsemessige årsaker, synes jeg det er merkelig at slike argumenter blir lagt fram.

Det er kort tid til første august. Ideelt sett burde vi hatt mer tid til holdningsskapende arbeid og gode prosesser internt ved alle skolene. Noen få måneder er trolig ikke tilstrekkelig til å skape god nok forståelse for helsemessig gevinst blant de som snuser. Det er heller ikke nok tid til å få til gode prosesser i for eksempel elevrådet. Riktignok har vi hatt mulighet til å uttale oss om høringsforslag, men dette er ikke tilstrekkelig for å kunne skape et slags eierforhold til det endelige vedtaket.

Vi har også en betydelig utfordring med å håndheve et snusforbud. Det er ikke alltid man ser om folk snuser, og vi kan ikke ha et system der vi ber folk om å gape opp fordi vi skal se etter om de snuser eller ikke. Det er også problematisk at noen kommer til å røyke og snuse like utenfor skolens område, det vil si hos naboene våre.

På tross av at det er knyttet utfordringer til det kommende politiske vedtaket, er dette først og fremst en positiv og logisk utvikling. Så får vi forutsette at det blir fulgt opp på en lojal måte.

Om estlandsprosjektet på NRK Trøndelag

2010-02-09T22:35:00.002+01:00

NRK Midtnytt besøkte skolen for å intervjue elevene våre om estlandsprosjektet. NRK problematiserer også at vi i år velger å kutte ut Operasjon Dagsverk til fordel for et eget tiltak. Innslaget er her: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/200856

Prosjekt Estland

2010-02-08T12:55:00.002+01:00

Elevrådsstyret vårt hadde i fjor sommer en bred diskusjon og avstemming om hvordan vi skal gjennomføre det internasjonale hjelpearbeidet inneværende skoleår. De kom til slutt fram til at vi kutter ut Operasjon Dagsverk til fordel for et eget estlandsprosjekt. Dette ble bestemt på tidligsommeren. Jeg synes i utgangspunktet dette var drastisk og bad elevrådsstyret om å drøfte saken på nytt ved skolestart i fjor høst. Beslutningen ble den samme, og nå står vi i startgropa for å gjennomføre et eget prosjekt.

Jeg tror elevene har behov for i planleggingen av slike store prosjekt. De har også behov for nærhet til beslutningen om hvor og hvordan pengene skal brukes. Medvirkning i planlegging og gjennomføring vil forhåpentligvis føre til økt motivasjon for å bli med i internasjonalt solidaritetsarbeid.

Ikke et vondt ord å si om Operasjon Dagsverk. OD-arbeidet er hvert eneste år rettet mot svært positive tiltak. I fjor høst gikk for eksempel pengene til utdanning av ungdom med nedsatt funksjonsevne i Malawi. Hvor pengene til OD 2010 skal gå hen, står mellom to prosjekt. Det ene er rettet mot den norske samarbeidsorganisasjonen SAIH, og det andre prosjektet er i regi Kirkens nødhjelp. Det er norske elever som skal bestemme. Alt dette er positivt. Det som er utfordringa for Operasjon Dagsverk er å skape nettopp denne nærheten som vi nå prøver å få til i år.

Årets estlandsprosjekt er en prøveordning for inneværende skoleår. Åtte svært motiverte ungdommer står i spissen for prosjektet, med støtte fra skoleledelsen. Utfordringen nå bli å motivere hele skolen til å samle inn penger. Vi har sagt at hver avdeling på skolen selv skal velge seg en dag som aksjonen skal gjennomføres på.

Avdelinger og enkeltklasser starter planleggingen nå. Vi kjenner allerede i dag til at restaurant- og matfag skal drive restaurant, på bygg- og anlegg skal de selge trebenker, biblioteket skal selge bøker, helse- og sosialfag skal samle inn utstyr til hjelpesending. Noen elever kommer også til å gå rundt med sparebøsser.

Elevene kommer til å konsentrere seg om byen Narva ved grensen til Russland. Mange barn lider under at det er høy arbeidsledighet og mange foreldre med rusproblemer i denne byen. Pengene som samles inn kommer til å gå til barnehjem, lekeplasser og aktivitetssenter. Det er våre egne elever som skal prioritere hvordan de innsamlede pengene skal brukes.

Steinkjer videregående skole på Facebook

2010-02-07T17:25:00.002+01:00

Endelig har Steinkjer videregående skole en egen offisiell facebookprofil. Fra før av finnes det flere titalls med sider, som på en eller annen måte er koblet opp mot skolen. Nå har vi imdlertid laget en side som skal være seriøs, og som skal formidle nyheter fra det indre liv i skolen.

Skolens nye nettside er også så godt som ferdig. I løpet av noen få uker blir den offentliggjort, med ny layout, ny logo og nye funksjoner. Det er viktig og arbeidskrevende å holde nettsider, profiler og blogger oppdatert. Dette tenker vi å bli dyktigere til framover. Vi skal opprette en redaksjon som skal sørge for at både den nye nettsiden og Facebook er oppdatert. Vi skal også utfordre elever ved media og kommunikasjon til å produsere nyheter på nettsiden vår.

Lyst til å bli tilhenger av facebookprofilen vår? Den heter "Steinkjer videregående skole".

Sosiale medier på dagsorden

2010-02-02T16:32:00.003+01:00

I dag var norsk- og samfunnsfagseksjonen samlet for å diskutere sosiale medier i undervisningen. Vi var innom begrepet Web 2.0, og de som var til stede fikk en kort innføring i Facebook, Twitter, Flickr og Del&Bruk. Vi brukte imidlertid mest tid på blogg.

Vi ser at mange av elevene våre skriver egne blogger. Her skriver de om alt fra hva de driver på med i fritiden til mer faglige og filosofiske betraktninger.

Det er ingen tvil om at elever som blogger får masse skrivetrening. Det kan virke som om mange synes det er motiverende å skrive for et publikum. En bred undersøkelse gjenomført av professor Andrea Lunsford, ved Stanford, konkluderer med at dagens generasjon skriver mye mer enn forrige. Undersøkelsen viser også at studentene var mindre entusiastiske dersom det bare var læreren som skulle lese tekstproduktet og ikke et sosialt nettsamfunn.

Det er en utfordring for lærere å henge med i den digitale utviklingen. Samtidig er det viktig å ha et best mulig innblikk i den verdenen som elevene våre lever i. Vil vi få bedre læringsresultater ved å bruke sosiale medier i læringssituasjonen? Skal vi for eksempel i større grad bruke blogging i undervisningen? Dette er spørsmål som vi må ta stilling til i skolens fagseksjoner.

Personlig mener jeg at bruk av blogg kan være svært så motiverende i de fleste fag. Vi kan tenke oss at vi har blogger både på klasse- og individnivå der elevene har mulighet til å produsere tekst og legge ut bilder, videoer og interessante lenker.

NM-gull for volleyballjentene

2010-01-31T14:23:00.008+01:00

Steinkjer videregående skoles jentelag vant i formiddag finalen NM volleyball for videregående skoler. Det ble 2-0 i sett over Fagerlia fra Ålesund. Første sett var jevnspilt, mens Steinkjers jentelag var overlegne i andre sett. Martine Bye stod fram som kampens store spiller, med en fantastisk servrekke og godt spill.

Det er fjerde gang på fem år at Steinkjer videregående skoles jentelag vinner NM. I fjor ble det en tredjeplass med et relativt ungt lag.

Hva er det med Steinkjer som gjør at vi har så gode volleyballspillere? Noen av årsakene finner vi trolig her:

Stod volley har et meget godt miljø for både bredde og topp i volleyball
Stod volley har en svært ambisiøs og engasjert ledelse
Steinkjer videregående skole har spisset toppidrettstilbud i volleyball
Steinkjer videregående skole har ambisjoner om å være en del av et nasjonalt sentrum for volleyballidretten
Skole og klubb samarbeider tett sportslig gjennom å ha felles lærer- og trenerkrefter: John Arne Vestnor og Alvaro Bourououzian
Skole og klubb samarbeider om NM-arrangementet
Skole og klubb tenker helhetlig om det sportslige opplegget for volleyballeleven

Med Stod volley sitt jentelag i øverste divisjon og en skole som også lykkes på jentesiden, lover dette godt for volleyballframtida i Steinkjer. Det er mange områder vi kan bli dyktigere på, men vi er på riktig vei.

Høstferie

2009-08-30T20:09:00.004+02:00

Det var mange som deltok aktivt i diskusjonen om lengden på høstferien i vår. Fylkesutdanningssjefen bestemte, etter signaler fra en del rektorer, at høstferien skal begrenses til to dager. Elevene synes ikke de fikk nok medvirkning i forkant av beslutningen. Elevrådsleder Andrea Myrslo, ved Guldbergaunet, opprettet gruppe på Facebook, og saken fikk stor medieoppmerksomhet. Etter et nytt møte mellom elevene og fylkesutdanningssjefen ble det bestemt at høstferien skulle være på to dager, men at elevene på en enkel måte skal få velferdspermisjon, og skolene skal ikke arrangere prøver i dagene forut for de to høstferiedagene.

Sett bort fra at elevmedvirkingen i forkant av beslutningen kanskje var for dårlig, støtter jeg fylkesutdanningssjefens standpunkt. Ei ukes høstferie rett etter at skolen har kommet i gang er, etter min mening, ikke forenelig med fokuset vårt på økt læringstrykk. Høstsemesteret er relativt kort, og det bør ikke være nødvendig å splitte det i to.

Skoleåret er på 190 dager, og elevene har lovfestet rett på et visst antall undervisningstimer. Slik vil det være uansett om høstferien er kort eller lang. I stedet for å stå på barrikadene for mest mulig ferie synes jeg vi skal tørre å diskutere eventuell utvidelse av antall skoledager pr år. Elevenes årstimetall bør, etter min mening fordeles på flere dager, kanskje 195-200 skoledager. Slik vil vi på en lettere måte kunne gjennomføre tiltak som er rettet mot den generelle delen av læreplanen, og det vil være enklere å organisere ekskursjoner og reiser uten at det i for stor grad går ut over de andre fagene. I tillegg vil lærernes årsverk bli fordelt på flere dager, slik at arbeidsbelastningen ikke blir så stor for hver uke, slik den er i dag.

I Nord-Trøndelag diskuterer vi hvordan vi skal skape god kvalitet og læringstrykk i skolen, og det er bra. I en tid der mange av ungdommene våre er opptatt med annnet enn skolearbeid på ettermiddager og i helger, tror jeg ikke vi greier å oppnå bedre kvalitet og læringstrykk uten å øke antall skoledager for elevene.

Kjøpepress i skolen

2009-08-20T16:59:00.002+02:00

Det er mange aktører som ønsker å bruke skolen vår som arena for salg. I går, da Vg3-elevene kom til skolen første skoledag, stod representanter for firmaet Russeservice klar med sine reklamekataloger ved inngangsdøra. De hadde bedt noen av våre egne elever om å dele ut reklameeffekter. Dette var ikke avklart på forhånd med noen i skolens ledelse. Heldigvis ble en av våre ledere oppmerksom på det som var i ferd med å skje. En av representantene for firmaet ble derfor sendt til meg, og selgerne ble bedt om å forlate skoleområdet.

I dag fikk vi besøk av en del ungdommer som spurte om å få komme inn i klassene for å dele ut reklamefinansierte skoledagbøker. Dette ga vi dem ikke anledning til, og vi ga også beskjed om at bøkene kom til å bli kastet dersom de la igjen noen.

Rektorene ved de videregående skolene i fylket er, sammen med fylkesutdanningssjefen, enige om at vi skal etterstrebe en mest mulig reklamefri skole. Vi ønsker ikke å være en markedsplass for mer eller mindre useriøse aktører, som ønsker å utnytte elevene våre ved å legge til rette for kjøpepress. Vi ønsker heller ikke å bruke av dyrebar undervisningstid for at elevene skal handle og prøve russeklær. Dette kan eventuelt gjøres i fritiden.

Vi er i gang

2009-08-20T16:48:00.003+02:00

Dette har vært en hektisk og begivenhetsrik uke ved Steinkjer videregående skole. Mandag morgen møtte vel 240 ansatte. For anledningen i HINT sine lokaler; vi har ikke lokaliteter som egner seg for tiden. Det er først når vi samles på denne måten at også vi selv oppdager hvor store vi er. Vi er jo en av de største "bedriftene" i Steinkjer.

Temaene i dette første møtet med ansatte var blant annet skolens satsingsområder for kommende skoleår. Blant flere satsingsområder er det nok klasseledelse som er viktigst. Vi skal bli enda dyktigere til å følge opp elevene. Vi skal bistå i elevenes faglige og sosiale utvikling, og vi skal tørre å sette klare rammer i opplæringa.

Onsdag kom elevene. Vi har til sammen over 1100 elever nå, fordelt på til sammen ti utdanningsprogram. Det sier seg selv at man som rektor ikke rekker å håndhilse på alle, men jeg rakk i alle fall å hilse alle velkommen fra talerstolen. Vi har et stort apparat som sørger for at elevene blir tatt i mot på best mulig måte. Vi håper at alle elever føler seg velkommen hos oss.

Byggestart

2009-06-23T19:40:00.002+02:00

Første byggetrinn har startet. Halve skoleområdet på Guldbergaunet er nå sperret av. Det er stor aktivitet og mye folk til stede fra tidlig om morgenen. Vi har flyttet ut av Wibebygget (den gamle husmorskolen), og gravemaskiner fjerner nå mye masse, som skal erstattes av pukk og ny grunnmur.

Første byggetrinn er ferdig om cirka ett år. Nybyggene skal gi plass til studiespesialiserende utdanningsprogram, restaurant- og matfag, bibliotek og felleskantine.

Vi gleder oss over å være i gang. Planleggingsarbeidet har tatt tid; så mye tid at vi har blitt litt rastløse. Byggestarten er noe vi har ventet på.

Parallelt med byggestarten er vi i gang med detaljplanleggingen av neste byggetrinn. I løpet av neste år skal vi gjøre om mye også i Thorpbygget. Hit skal administrasjon og sosialpedagogisk tjeneste flyttes.

Det er ikke bare greit å drive skole på en byggeplass. For å få til best undervisning har vi flyttet en del elever til avdeling Egge. Vi har også tatt i bruk lokaler på Mesta og Brød og Cirkus.

Det er spennende å være elev og ansatt ved Steinkjer videregående skole for tiden.

2009-06-21T10:38:00.003+02:00

Da har elevene og lærerne avsluttet skoleåret. Steinkjer videregående skole kommer til å holde oppe hele sommeren, bortsett fra i uke 29.

Det er mye som skal gjøres, både av etterarbeid og forberedelser. Denne uka skal vi lage vitnemål, som skal deles ut førstkommende torsdag. Samtidig skal vi bestemme hvilke lærere som skal ha hvilke fag neste skoleår. En viktig og krevende jobb. Senere i sommer skal vi lage timeplan, forberede skolestart og bestemme hvilke elever som skal få begynne hos oss.

Når elevene og lærerne er borte, blir det selvsagt roligere på skolen. Dette er behagelig de første dagene. Etter hvert kommer rastløsheten; det pulserende livet er borte. Noe mangler.

Hvorfor lage en blogg?

2009-03-09T21:22:00.003+01:00

Å ha en egen blogg har blitt både moderne og trendy. Stadig flere enkeltpersoner og bedrifter har egne blogger der alt fra personlige forhold og meningsytringer blir formidlet.

Hvorfor lage en rektorblogg?

Jeg ser på dette som en fin mulighet til å kommunisere med omverdenen på; med elever, ansatte, foresatte og andre mennesker som måtte ha interesse for skole generelt og Steinkjer videregående skole spesielt.

Denne kommunikasjonskanalen skal brukes til både informasjon og meningsytringer. Jeg setter stor pris på å få innspill og reaksjoner på det jeg skriver.