Snusforbud

Førstkommende tirsdag vedtar fylkesrådet at de videregående skolene skal ha generelt forbud mot tobakk. Fra før av er det røykeforbud. Nå blir det også forbud mot snus på skolenes område.

Vedtaket trer i kraft fra og med 1. august i år, og fram til da skal skolene informere om hvorfor politikerne vedtar forbud, og elever og ansatte skal dessuten bli tilbudt hjelp til å slutte med snus.

Før jul sendte helsedirektoratet ut en oppfordring til alle fylkeskommunene i landet om å gjøre skolene helt tobakksfrie. Fra før av vet vi at noen fylkeskommuner allerede har innført forbud. I Troms ble tilsvarende vedtak fattet i fjor sommer. Det samme skjedde i Levanger kommune. Vi opplever nå relativt heftige diskusjoner i flere av landets fylkeskommuner.

Det er positivt at fylkespolitikerne markerer en restriktiv holdning til både snus og røyketobakk ved de videregående skolene. Skolene har ikke bare en rolle i forhold til opplæring. Vi skal også ha en rolle knyttet til hva som rett og galt og hva som er sunt og usunt. Det er ingen tvil om at også snus er usunt. Det går kanskje ikke i så stor grad ut over tredjepersoner at enkeltpersoner snuser, men det er et faktum at snusen for eksempel er kreftfremkallende.

I diskusjoner andre steder har vi sett argumenter om at flere vil komme til å begynne å røyke dersom man innfører snuseforbud. Noen har også påpekt at et snusforbud grenser mot overformynderi. Jeg er ikke enig i dette. Det første argumentet vil jeg karakterisere som en løs påstand og det andre en overdrivelse. Når vi også vet at EU-parlamentet forbyr salg av snus, blant anet av helsemessige årsaker, synes jeg det er merkelig at slike argumenter blir lagt fram.

Det er kort tid til første august. Ideelt sett burde vi hatt mer tid til holdningsskapende arbeid og gode prosesser internt ved alle skolene. Noen få måneder er trolig ikke tilstrekkelig til å skape god nok forståelse for helsemessig gevinst blant de som snuser. Det er heller ikke nok tid til å få til gode prosesser i for eksempel elevrådet. Riktignok har vi hatt mulighet til å uttale oss om høringsforslag, men dette er ikke tilstrekkelig for å kunne skape et slags eierforhold til det endelige vedtaket.

Vi har også en betydelig utfordring med å håndheve et snusforbud. Det er ikke alltid man ser om folk snuser, og vi kan ikke ha et system der vi ber folk om å gape opp fordi vi skal se etter om de snuser eller ikke. Det er også problematisk at noen kommer til å røyke og snuse like utenfor skolens område, det vil si hos naboene våre.

På tross av at det er knyttet utfordringer til det kommende politiske vedtaket, er dette først og fremst en positiv og logisk utvikling. Så får vi forutsette at det blir fulgt opp på en lojal måte.